I know what its like to want to die. How it hurts to smile. How you try to fit in, but you can't. How you hurt yourself on the outside, to try to kill the thing on the inside.

>Jeg har mange ganger vært innlagt på medisinske/kirurgiske avdelinger på St.Olav pga selvskading, og komplikasjoner til selvskading. Med dette innlegget vil jeg «hedre» de som har bidratt til å gjøre hverdagen litt bedre for meg, når alt har vært som værst.

La oss starte med Mottagelsen. Når man blir lagt inn på sykehus er mottagelsen gjerne det første møtet med sykehuset. Det er knalldyktige folk, som er geniunt interessert i å hjelpe. Samme hvor oppgitte de sansynligvis har vært over meg, så har ikke det gått utover behandlingen av meg. Jeg har blitt møtt med respekt, og blitt møtt på det at jeg har det vanskelig. Selvfølgelig skulle de nok gjerne ønsket at jeg fant andre mestringsstrategier.

Personalet på sengepostene har også vært utrolig flinke med meg. Joda, noen har nok vært oppgitte og til tider latt det gå utover meg, men jeg velger å tro at det er pga at de er bekymret for meg. Enkelte på sengepostene har skaffet seg en plass i hjertet mitt, for dere har virkelig vært utrolige. Når ting har storma som værst og Østmarka ikke har brydd seg, så har iallefall dere vært der. Dere vet nok selv hvem dere er.

Advertisements

Comments on: ">Til personalet på St.Olav…" (2)

  1. >Godt å lese dette Tine!<3

  2. >VELDIG BRA AT DU SKREV DETTE, TINE. DET GJORDE GODT Å LESE DET !!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Stikkordsky

%d bloggers like this: