I know what its like to want to die. How it hurts to smile. How you try to fit in, but you can't. How you hurt yourself on the outside, to try to kill the thing on the inside.

>Flink…

>Ting går som sagt bedre. Er så utrolig glad for at sykehuset endelig har fått til et opplegg tilpassa MEG. Ikke at jeg skal passe inn i en bås som ikke fungerer. For jeg passer jo faktisk ikke inn i en bås, jovisst har jeg symptomer som kan beskrive en diagnose. Opptil flere faktisk. Men jeg ER ikke diagnosen.
I går kveld/natt kom skadetankene over meg igjen. Fikk ikke sove, og plutselig var de der, som gamle venner man ikke har møtt på en stund. Men denne «vennen» trenger jeg ikke! Vil heller ikke ha den. Så jeg gjorde som jeg har fått beskjed om, tok kontakt med nattevakta og satt der og prata med han i en time. Tro det eller ei, det ble faktisk litt bedre etterpå. Og jeg fikk slappet av såpass at jeg fikk sove.
I dag fikk jeg melding av Camilla om jeg ville bli med på kosedag i pirbadet. Det var kjempekoselig, riktignok var halve Trondheim der sammen oss en periode, men en fiiiin dag!

Advertisements

Comments on: ">Flink…" (4)

  1. >Fortsett å stå på!!!!

  2. >Kjempebra! Fortsett sånn Tine 🙂

  3. >Takk Takk 😀 savner dere begge!

  4. >steinbra Tine ! 🙂 keep it up!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Stikkordsky

%d bloggers like this: