I know what its like to want to die. How it hurts to smile. How you try to fit in, but you can't. How you hurt yourself on the outside, to try to kill the thing on the inside.

>Frustrasjon

>…og det har æ i bøtter og spann for tida. Skadinga går det ikke noe særlig med, føler æ står på stedet hvil egentlig. Personalet prater konstant om, om dette e det rette for mæ. Men ingen av dem har noen som helst ide om HVA faen som er det rette. Iflg legene på somatisk avdeling burde æ vært plassert på sikkerhets avdelinga på Brøset for lengst.
Æ prøve jo så godt æ bare kan for å få til å skade mæ minst mulig, men det e ikke bra nok.

Og i tillegg så e det litt vanskelig å motivere sæ sjøl når æ veit at hvis det kjæm nå framgang så bli æ utskreve kort tid etter. For om æ så står med begge beina og arman i grava så bli æ skreve ut 20. juli. JA, vi roper et stort rungende HURRA HURRA HURRA for helse Norge. Hvis det motsatte skulle vise seg, at ting går bra, æ begynne å fungere, men klare ikke å fungere helt på egenhånd den 20. juli, så gir dem katta i det også.

Så slik situasjonen er, er det rart jeg fantaserer om døden som en god venn? Når jeg tenker på medpasienten min som tok livet sitt sist helg, så tenker jeg at han er heldig som slipper mer lidelse. At jeg skulle ønske det var jeg som var død istedet for han.

Nei, nok destruktivt prat fra mæ!

Advertisements

Comments on: ">Frustrasjon" (3)

  1. >Hvorfor kommentere som anonym?Jo, jeg er enig i mye av det du skrev, men måten det ble fremlagt på kunne vel vært omformulert litt.Høres ut som du insinuerer at det er Tine sin feil at hun er syk. Det blir feil.

  2. >Hun kommenterer jo ikke som anonym, bare å klikke seg innpå :)Jeg kan være enig i noe av det hun skriver, men er også uenig. Ingen sykdomshistorier/tilfeller er like og Tine er nødt til å finne ut hva som fungerer for henne. Det går nok til slutt. Æ har trua.

  3. >Hvis selvskadingsproblemet mitt hadde vært såpass lite at det bare hadde vært å "ta seg sammen" og slutte hadde æ gjort det for lenge siden. Det tar tid å snu på noe en har drevet med i over 10 år. Det er ingenting æ heller vil en å klare å bo i leiligheten min, og fungere i jobben min. Men nå er det en gang slik at psykisk sykdom er veldig forskjellig fra person til person, akkuart som ingen kreft tilfeller er like. Så selv om det fungerte for deg å bli utskrevet, så har ikke det fungert for mæ. Som Siv sier, en kan jo ikke noe for at en blir syk, og da trenger man behandling… Og den behandlinga man da trenger er jo veldig individuell. 2 selvskadere trenger ikke samme behandling!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Stikkordsky

%d bloggers like this: